Sommerkroppen 2015

For noen måneder siden, like over nyttår, tenkte jeg at det hadde vært fint å gå ned noen kilo før sommeren. Ikke så mange, bare de siste som plaget meg litt hver gang det begynte å nærme seg bikinisesong. Det er sånt en gjerne tenker på når jula er overstått, aviser og ukeblader er fulle av slankekurer og en går inn i et nytt år med nye muligheter.

IKKE SÅ VERST: Dette er meg for noen uker siden. Hadde jeg truffet meg selv på gata, hadde jeg aldri gjettet at jeg var alvorlig syk og gikk på cellegift. Dessverre forteller bildet lite om virkeligheten, jeg følte meg ganske halvveis den kvelden.

Vel, jeg skulle kanskje vært forsiktig med hva jeg ønsket meg, for uten at jeg gjorde noe som helst, gikk ønsket mitt i oppfyllelse. De kiloene er borte for lenge siden. Slankekuren min heter kreft, den er utrolig effektiv, helt jævlig og anbefales ingen. Å ha så vondt og være så kvalm at du ikke orker å spise, får kiloene til å renne av. Så nå har jeg den vekten jeg drømte om, men jeg fikk en del annet med på kjøpet. Jeg har et 20 cm langt arr midt på magen og jeg har en stomipose på høyre side. Men det verste er at jeg har en kropp jeg ikke kan bruke til det jeg vil. Den klarer ikke å gå opp en fjelltopp eller engang holde seg oppreist en hel dag. Den er avhengig av å hvile mye og den forstyrres stadig av nye, rare plager. Som lymfevæske som hoper seg opp. Som sopp i munnen. Som nerveplager i ansiktet. Den fungerer i alt annet enn harmoni med seg selv.

DEN NAKNE SANNHETEN: Slik ble sommerkroppen min i år. Jeg sliter med å venne meg til den, og veksler mellom å tenke at den er ødelagt og å se frem til å få den til å fungere igjen. Om ikke annet kan jeg være glad for at bikinier med høye liv er in igjen.

Den sommerkroppen jeg skulle ønske meg, var en som kunne bære meg gjennom en hel dag uten at jeg trengte å tenke over det. Uten at jeg hver morgen må ta en vurdering på om jeg trenger medisiner for å få meg gjennom dagen. En sommerkropp jeg kunne løpe rundt på stranda med og hive ungene opp i været med. En sommerkropp som var på mitt lag.

NO PRESSURE: Gjentatte reklamer på facebook-veggen min, forsikrer om at sommerkroppen er innen rekkevidde på fire uker. Skjermdump fra google på søket “sommerkroppen 2015”.

“Sommerkroppen 2015” har over 38.000 treff på Google. Bare siden sist jeg sjekket for et par uker siden, har tallet økt med 5000. “Sommerkroppen på fire uker” har 17.700 treff. Ikke til forkleinelse for noen, men hvem bryr seg egentlig om du mister de siste tre kiloene, eller klarer å få litt mer definerte biceps eller magemuskler? Hvis du har en kjæreste, er sjansen stor for at han eller hun allerede er godt fornøyd med deg. Misforstå meg rett, jeg er selvsagt for at folk skal ha et sunt kosthold og være aktive. Jeg har blitt mye mer opptatt av det selv også, etter at jeg ble syk. Men “sommerkroppen” handler sjelden om det. Det handler om raske løsninger for raske resultater, og er sannsynligvis verken sunt eller helsebringende. Tanken på at folk med helt velfungerende kropper stresser med å få den til å se litt annerledes ut til bikinisesongen, gjør meg bare trist. Jeg skulle mer enn gjerne byttet. En skummetmelkhvit og litt dvask kropp hadde vært helt greit. Det hadde ikke blitt så stor forskjell fra sånn jeg var før egentlig, men det hadde blitt veldig annerledes fra sånn jeg er nå.

Hvis du har en sånn sommerkropp som jeg ønsker meg, så håper jeg du setter uendelig stor pris på den. Det er på ingen måte en selvfølge.Det handler ikke om hvor mange kilo den veier, eller hvor den buler litt ut. Det handler om at den fungerer, at den er sunn og frisk og sterk nok til livet ditt. Hvis du er så heldig å ha det, er den midt i blinken for hele året egentlig. Neste år håper jeg å ha det samme.

KROPPEN 2016: Neste år er målet mitt at kroppen min igjen skal kunne ta meg opp på fjelltopper, som her for et par år siden på Møysalen i Vesterålen.