Hva gjør du med planene, når livet har andre planer

I begynnelsen av desember tok jeg sluttpakke i Bergens Tidende. Mannen min hadde fått jobb som fastlege i Vesterålen, og vi hadde bestemt oss for å flytte nordover igjen til Stokmarknes, hvor vi hadde bodd i halvannet år tidligere.

I februar hadde vi akkurat leid hus og lagt ut leiligheten vår i Bergen på Finn. Så fikk jeg kreft, og hele det vanlige livet stoppet brått og brutalt opp. Jeg følte meg så utrolig dum, selv om ingen kan planlegge for at de skal bli alvorlig syke i ung alder. Alle planene ble uviktige og det eneste jeg klarte å forholde meg til var den nye virkeligheten.

Heldigvis var jeg fortsatt i jobb, slik at jeg hadde rett på sykepenger. Og heldigvis har jeg en arbeidsgiver som har vært helt fantastisk siden jeg ble syk. De var tydelige med en gang og sa at jeg ikke skulle bekymre meg for jobbsituasjonen og si hva jeg trengte når jeg var klar. Dermed sluttet jeg å bekymre meg for alt det praktiske en del uker og konsentrerte meg bare om å takle sjokket, sorgen og behandlingen jeg måtte gjennom.

Etter noen uker klarte jeg å begynne å forholde meg til praktiske realiteter igjen. Vi hadde en seksåring som skulle begynne på skolen, vi hadde egentlig gitt avkall på jobbene våre i Bergen, mannen min hadde takket ja til ny jobb og vi hadde leid et hus. Det var ikke lenger viktig å gjennomføre de planene vi hadde hatt, men vi var nødt til å bestemme oss for hva vi skulle gjøre.

På eget initiativ tok min fantastiske lege på kreftavdelingen kontakt med Nordlandssykehuset for å høre hvilket behandlingsopplegg jeg kunne få der. Det viste seg at jeg kan få de siste cellegiftkurene på sykehuset på Stokmarknes, som ligger fem minutter unna huset vi hadde leid. Jeg glemmer ikke samtalen hvor hun fortalte hva hun hadde funnet ut. Hun sa jeg kunne få behandlingen i Vesterålen, og fortsatt ha kontroller på Haukeland om jeg ønsket. Hun forsikret meg om at medisinsk sett var det helt forsvarlig å flytte, og at hvis vi ønsket det var det ingen hinder for å flytte. Hun var så positiv og det smittet over på oss. Plutselig føltes ikke livet som noe vi hadde mistet fullstendig kontrollen over, men noe vi igjen kunne påvirke.

Akkurat som da, får jeg tårer i øynene nå, når jeg tenker tilbake. Ikke fordi det var så viktig å få gjøre som vi hadde planlagt, men fordi vi kunne. Det føltes som et enormt privilegium å kunne velge igjen, og legge noen planer for det skjøre livet vi hadde fått i hendene. Så, med legenes velsignelse, har vi valgt å gjøre som vi opprinnelig planla og flytter nordover i løpet av sommeren.

kasser

PÅ’AN IGJEN: Om akkurat en måned skal vi og disse kassene være på plass i Stokmarknes, Vesterålen.

Jeg føler en uendelig takknemlighet over å kunne gjøre det, fordi det føles som en enorm luksus å kunne velge å flytte og ikke være nødt til å legge opp livet etter sykdom. Samtidig er jeg fremdeles ikke helt komfortabel med å legge planer igjen. Planer føles som et privilegium for friske mennesker, mens vi må ta livet som det kommer. Det føles skummelt å legge planer, når jeg vet hvor utrolig raskt livet kan endre seg og alle planene er helt verdiløse. Samtidig tenker jeg at det er en verdi å leve livet uten å legge altfor mange planer, eller i hvert fall ikke være avhengig av at alt går etter planen.

På et vis føles det vanskeligere å flytte nå, fordi vi har fått så tette bånd til Bergen. De som har vært der og hjulpet oss gjennom de siste månedene, føles enda nærmere nå. Nettverket rundt oss har gjort at tida med sykdom har blitt enklere å håndtere, og jeg setter uendelig stor pris på alle de gode menneskene vi har rundt oss. Det er rørende å tenke på hvor mange som har stilt opp og tilbudt hjelp når vi har trengt det. Kanskje, og jeg får nesten si forhåpentligvis, får vi aldri gjort gjengjeld, men det har betydd all verden.

Samtidig kan det være fint med en ny start nettopp nå. Stokmarknes, Vesterålen og alle vi kjenner der har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Vi har leid et hus som ligger like ved havet, med fantastisk utsikt, midnattsol om sommeren og kort vei til fjellet. Jeg kan egentlig ikke tenke meg en finere plass å rehabilitere og bli skikkelig frisk igjen.

FOR ETT ÅR SIDEN: Jeg har sjelden vært så lykkelig som på denne ferien i Vesterålen i fjor. Da visste vi ingenting om hva vi skulle gjennom i året som kom. At vi nå skal flytte tilbake, føles utrolig takknemlig.

FOR ETT ÅR SIDEN: Jeg har sjelden vært så lykkelig som på denne ferien i Vesterålen i fjor. Da visste vi ingenting om hva vi skulle gjennom i året som kom. At vi nå skal flytte tilbake, føles utrolig takknemlig.

Advertisements

13 thoughts on “Hva gjør du med planene, når livet har andre planer

  1. Ønsker deg og din famile hjertelig velkommen tilbake til Stokmarknes. Du vil bli godt tatt imot på Nordlandssykehuset Vesterålen av fantastiske sykepleiere. 👍

    Like

  2. Jeg blir imponert av den tøffe holdningen og pågangsmotet ditt☺ Jeg har liksom brukt 3 dager på å bestemme meg for å bestille hotell I Oslo får å følge 16 åringen I huset på Norway cup he he. Men nå er det gjort å kjenner jeg gleder meg til det☺Livet er så skjørt og alt får en helt annen betydning. Vil jo si at jeg er et sterkt menneske har hatt en del vondt I livet, mista 2 søsken å begge foreldrene mine. Mamma sa en gang at man får ikke mer en ryggen kan bære å det er sikkert noe I det. Jeg tror man kommer ut av dette med en ny styrke å et bedre menneske som lærer seg til å sette pris på livet å alt av betydning på en annen måte. Stå på Heidi du klarer det du vil, stor respekt for din holdning å tøffe valg. Masse masse lykke til
    klem fra Elisabeth 😀

    Like

    • Takk for det, Elisabeth!
      Det er alltid en del styr med flytting, men jeg tror det blir riktig for oss. Foreløpig ligger vi sånn tålelig bra an. 🙂 Jeg tror du også klarer det du vil og ønsker deg lykke til med alt!

      Klem fra Heidi

      Like

    • Hei!

      Så utrolig koselig å høre fra deg! Da jeg startet med bloggen, tenkte jeg aldri at det kom til å bety noe for noen jeg ikke kjente. Jeg blir så utrolig glad for å høre det! 🙂 Vi har jo fått behandling nesten parallelt, jeg begynte med kur 7 i dag. Hadde vært veldig fint å treffe deg på Haukeland. Send meg gjerne en mail, så kan vi se om vi ikke er her samtidig. 🙂

      Skummelt å høre om reaksjonen på flox, heldigvis er flv det viktigste! Lykke, lykke til med videre behandling og så fantastisk at du snart er ferdig! Godt å høre at du er positiv. 🙂
      Klem fra Heidi

      Like

      • Hei😊 ja, neste kur for meg er torsdag og fredag neste uke. Jeg har følt meg så alene med denne diagnosen i så ung alder. Jeg unner jo ingen dette, men når det først er sånn så er jeg utrolig glad for bloggen din! Den betyr mye! Du har kur denne uken altså, tirsdag og onsdag da? Og mandag blodprøver? Jeg kommer gjerne innom mandag om to uker hvis det passer. Da har jeg fri fra jobb (jeg klarer faktisk å jobbe 50% takket være en fantastisk sjef og kollegaer). Tusen takk for en utrolig fin blogg!! 😘

        Klem fra cecilie

        Like

      • Så kjekt å høre! Og så imponerende at du jobber 50 prosent! Jeg var tilbake i jobb en stund, men måtte gi meg. Satser på å komme sterkt tilbake når behandlingen er over. Mandag om to uker får jeg høyst sannsynlig kur og er på Haukeland nesten hele dagen. Jeg har ikke fått timer ennå, men skal ringe og høre i morgen. Hvis du kan komme oppom da er det supert! Gleder meg til å treffe deg! Klem fra Heidi

        Like

  3. Hei Heidi! Utrolig fin blogg! Jeg måtte bare le og grine litt da jeg leste den. Det er akkurat som om du har tatt alle tankene jeg også har hatt og puttet dem ned. Jeg er 30 år og fikk vite på lille julaften at jeg hadde tarmkreft. Det var et sjokk, men heldigvis, som deg, fikk jeg vite at jeg ikke hadde spredning samme dag. Minstemann var da 9 mnd og storesøster var to år, så jeg forstår hverdagssituasjonen din godt. Jeg måtte slutte å amme og ble satt på flox kur med en gang. Jeg tålte ikke flox kuren i det hele tatt og ble innlagt på isolat etter en og en halv behandling med anafylaktisk sjokk. Da jeg kom ut av isolatet og fikk gå litt i gangen ville jeg bare gå inn igjen på rommet der jeg hadde vært i en uke. Det var bare syltynne skjeletter som hang fast i ett stativ som gikk der ute. Jeg verken ville eller klarte å identifisere meg med dem. Jeg har også et enorm arr og har gått ned de ønskede kiloene med verdens værste slankekur. Tanker om død og at man potensielt må forlate sine barn er grusom. Man bestiller egentlig 25 års udødelighet når man får barn. Men så kommer man til et punkt der disse tankene ikke lenger er så dominerende og hverdagen kommer tilbake. Barn er en velsignelse i slike situasjoner. De holder fokuset på dem og ikke kreften og den bedriten cellegiften. Vi var også veldig åpne og var flink til å ta i mot hjelp, og det tror jeg holdt hodene våre over vannet. Jeg er nå på åttende av tolv behandling med flv og teller ned. Hadde faktisk kur i dag og det er jo ett under at jeg fremdeles er våken ( har vel med at jeg sov to timer før i dag). Jeg heier på oss begge og beundrer vår positive holdning! Mange dager er crap, men mange inneholder også store lyspunkt som vi kanskje ikke hadde så stor glede av før. Heia deg og heia meg. Kanskje vi treffes på Haukeland ☺️

    Og tusen takk for en veldig fin blogg! Det er på godt å lese om en som er i samme situasjon og ung. Og imponerende at du klarer å skrive en blogg i denne situasjonen.

    Hilsen Cecilie Sviland Walde

    Like

    • Hei!

      Beklager at jeg er sen med tilbakemelding. Jeg skal være på Haukeland hele mandag. Har ingenting mellom 9.30 og 13, så hvis du har tid til å komme innom en tur hadde det vært veldig kjekt. Vi kan jo møtes på Vardesenteret for eksempel.

      Beste hilsen Heidi

      Like

      • Hei hei
        Tilbakemeldingene mine er jo ganske trege også. 😊har vært litt redusert den siste tiden, men stikker innom mandag 6.06. Hvis det passer…. Håper ikke det var denne mandagen du snakke om… Skjønner du, av og til er jeg helt på bærturmed alle planer som lages. Var på ct i går og holdt på å glemme hele drikkeregimet. Jada. ☺️

        Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s