Det viktigste ordet og et cellegifttips

Det ble ekstra lang vinterferie på oss, fordi vi drøyde den slik at hele familien kunne være i Bergen når jeg skulle på kontroll 5. og 6. januar. Jul- og nyttårsferien var flott, sosial og stas helt til det begynte å nærme seg. “Same procedure” med andre ord, for å bruke juleterminologi.

Dagen før CT-scanningen hadde jeg det jeg vil kalle kontrollangst og som mange typer angst, er den ikke rasjonell. Samme hvor mye jeg fikk høre at det bare var halvannen måned siden sist jeg var innlagt og sjekket og at det var liten sjanse for at det var noe, var jeg bare fysisk kvalm. Og i min egen verden. Så langt inne i min verden at jeg klarte å glemme å få tatt blodprøve før ct’en. Før en ct-scanning med kontrast er det et par ting som må til: Det må drikkes vann (rundt en liter de to siste timene før), det må fastes i fire timer og viktigst av alt: Det må tas blodprøve for å måle kreatinin-nivået som viser om nyrene tåler kontrasten. Ingen blodprøve, ingen ct.

Jeg syntes jeg hadde vært så flink og til og med husket å ta på meg klær uten metall (de må nemlig av før du blir scannet), men blodprøve hadde jeg ikke engang tenkt på. En sykepleier på sparkesykkel reddet undersøkelsen, hun sparket avgårde til laboratoriet med et stykk prøveglass med blod og var tilbake få minutter senere. Det har ikke vært noe problem med kreatinin-nivået tidligere, og det var det ikke nå heller.

Dagen etter fulgte samtale med lege og bildene var helt fine. Tipp-topp. Jeg er fortsatt kreftfri. Det viktigste ordet i livet mitt for tida.

Etter de tidligere kontrollene har jeg blitt helt euforisk. Denne gangen ble jeg bare takknemlig og stille. Om det går an å lade seg selv ut med bekymring og stress, tror jeg at det var det jeg hadde gjort. Vi kjørte direkte til foreldrene mine i Førde, der ungene var, etterpå og jeg sa knapt et ord hele turen. Vi hadde heldigvis vett nok til å stoppe på polet i Åsane og kjøpe en flaske champagne og i løpet av kvelden følte jeg meg bedre.

Fremover skal jeg ikke ta ct-bilder så ofte. “For det vil i hvert fall gi deg kreft”, som kirurgen sa. Nå nå blir det bare en enkel blodprøve hver tredje måned og ct-scanning først om et halvt år.

Så til cellegifttipset. Jeg vet ikke hvor mange det er som får negler som dette av cellegift:

CELLEGIFTNEGLER: Jeg rakk ikke å ta bilde av mine egne cellegiftpregede negler før de helt uventet var borte, så en skjermdump fra nettet får tjene som illustrasjon. Dette er ganske likt.

Jeg fikk det i hvert fall og i tillegg til at de ikke ser spesielt pene ut er de veldig upraktiske fordi de er skjøre og knekker lett. Hos meg forandret neglene seg en gang i sommer og fordi de ikke ble noe bedre i løpet av høsten tenkte jeg at de kanskje kom til å forbli sånn.

For å gjøre en lang historie kort, før jul var jeg i Budapest en helg og der tok jeg manikyr og fikk lagt gellack. I tillegg til at det tydeligvis er en Star wars-figur, er det en type neglelakk som blir lagt i mange lag, tørkes med uv-lampe og holder seg fin i flere uker. Motivasjonen var utelukkende å få fine negler til jul, men en bieffekt var at neglelakken var så tjukk at jeg endelig fikk så sterke negler at jeg kunne bruke dem som normalt. Og best av alt: Da neglene vokste ut igjen, var de mye sterkere og helt uten cellegiftstriper. Jeg garanterer ingen effekt og dette er absolutt ikke forskningsbasert, men om neglene ikke skulle forandre seg er de i hvert fall sterkere med lakken på.

HELT NORMALE: Kortklipte og helt uten spor av cellegift.

Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at jeg skulle komme med negletips og livet er absolutt ikke uholdbart med skjøre negler, men det er deilig med en ting mindre som konstant minner meg om kreft. Om noen tipset meg om noe lignende hadde jeg blitt glad, derfor deler jeg det. Om noen har tips om noe kreftrelatert, så kom gjerne med dem!

Uansett, jeg nyter så innmari at kroppen kvitter seg med all giften. Neglene er blitt sterkere, håret er blitt tjukkere, jeg er litt mindre trøtt og jeg tror nevropatien også er blitt litt bedre. Om litt kommer også sola tilbake her nord og det kunne ikke føltes mer riktig.

SOMMER KOMMER: Ok, ikke helt der, men det er i hvert fall sol på fjelltoppene igjen. Dagens utsikt.