“Svett bort fettet”, “bli frisk og slank mens du sover” eller lær hvordan du bygger bikinikropp. Siden begynnelsen av april har det haglet inn med løsninger på nettaviser og sosiale medier. Hvordan er det mulig, på mirakuløst vis, å se ut som en supermodell på stranda bare noen uker senere?
EH, NEI: Du vil kanskje gå ned i vekt med en badstushorts, men kroppen vil mest sannsynlig kvitte seg med væske og ikke fett. Annonse på bt.no 9. april.
Elektrisk saunashorts og renseplaster som rett og slett suger ut fett og annen dritt gjennom føttene er noen av forslagene. Seriøst?
FOR GODT TIL Å VÆRE SANT: Dette firmaet har tilsynelatende sluttet å selge detox-plaster, sannsynligvis fordi det bærer preg av fullstendig villedende markedsføring. I stedet reklamerer de for eksempel med “svette bind” til å ha under armene. Jeg tuller ikke. Annonse på facebook 13. april.
For ett år siden var jeg nyoperert og gikk på cellegift da annonsene for sommerkroppen begynte å dukke opp. Det var så trist lesning at jeg valgte å legge ut et bilde av meg selv med arr og stomipose for at noen kanskje skulle våkne. Og forstå det jeg så smertefullt fikk erfare: Nemlig at det er hvordan kroppen fungerer som virkelig betyr noe. Ikke hvordan den ser ut på stranda.
Til min store glede er det vesentlig færre google-treff på “sommerkroppen 2016″ enn det var på”sommerkroppen 2015” på samme tidspunkt i fjor. En del av tekstene om “sommerkroppen 2016” er også herlig ironiske. Som min venninne Gerd skrev i “bunadskroppen 2016”: Drit i sommarkroppen, badedrakta er då det mest fleksible plagget du har. Det er bunadskroppen du må tenkje på.
Så hvordan går det med kroppen min? Vel, jeg har ikke tenkt å legge ut et undertøysbilde av meg selv i år, nettopp fordi det ikke er det dette handler om. Det handler om hva kroppen klarer, og det er faktisk ganske fantastisk.
I fjor ønsket jeg meg en kropp som var sterk nok til å løpe rundt på stranda og hive ungene opp i været. Som var sterk nok til å gå opp på en fjelltopp. Som var frisk nok til å klare en dag uten medisiner. Nå er jeg nesten der, godt i rute til årets sommer. Jeg fikk ikke kroppen jeg hadde før jeg ble syk, men jeg har en kropp som er kreftfri. Som har løpt halvmaraton og vært på fjellturer. Som har stått på ski og vært på stranda. Det er alt jeg ønsker meg og det går knapt en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er.
FORMFORBEDRING ETT ÅR ETTER KREFTEN: Nå kan jeg altså hamle opp med en gjennomsnittlig russ. Jeg testet formen på worldfitnesslevel.org, som er utviklet av blant annet NTNU.
Hvis du har en kropp som fungerer på noenlunde tilsvarende måte, så håper jeg at du tenker det samme. Og har du en kropp som er frisk, men likevel ikke i form, så vit dette: Det er fullt mulig å trene seg opp igjen. Ikke for at du skal se ut som en Gud på stranda, men for at du skal klare å løpe etter bussen uten å bli svett, for at du skal kunne danse rundt med ungene dine uten å måtte ta pause eller gå trapper flere etasjer uten å synes det er et ork. Og for at du skal ha en helse som gjør at du kan leve lenge og godt.
Det som ikke er mulig, er å ta på seg en saunashorts eller et detox-fotplaster og tro at du skal få “bikinikroppen” til Sandra Jokic. Da ser du bare fullstendig dust ut, for sannheten er at de fleste av oss får ikke en sånn kropp samme hva vi gjør.
Men, det er mulig å være i veldig god form uten at du ser ut som henne eller noen av de andre som definerer hva en sommerkropp er.
Denne saken på bt.no i mai i fjor, ble jeg skikkelig glad for. Utgangspunktet er bloggen til danske Morten Svane.
For meg gjelder dette i år som i fjor: Har du en kropp som fungerer, så har du sommerkroppen du trenger. Og helårskroppen.
Med det vil jeg bare poste teksten fra i fjor på nytt og ønske alle riktig god sommer:
Sommerkroppen 2015
“For noen måneder siden, like over nyttår, tenkte jeg at det hadde vært fint å gå ned noen kilo før sommeren. Ikke så mange, bare de siste som plaget meg litt hver gang det begynte å nærme seg bikinisesong. Det er sånt en gjerne tenker på når jula er overstått, aviser og ukeblader er fulle av slankekurer og en går inn i et nytt år med nye muligheter.
Vel, jeg skulle kanskje vært forsiktig med hva jeg ønsket meg, for uten at jeg gjorde noe som helst, gikk ønsket mitt i oppfyllelse. De kiloene er borte for lenge siden. Slankekuren min heter kreft, den er utrolig effektiv, helt jævlig og anbefales ingen. Å ha så vondt og være så kvalm at du ikke orker å spise, får kiloene til å renne av. Så nå har jeg den vekten jeg drømte om, men jeg fikk en del annet med på kjøpet. Jeg har et 20 cm langt arr midt på magen og jeg har en stomipose på høyre side. Men det verste er at jeg har en kropp jeg ikke kan bruke til det jeg vil. Den klarer ikke å gå opp en fjelltopp eller engang holde seg oppreist en hel dag. Den er avhengig av å hvile mye og den forstyrres stadig av nye, rare plager. Som lymfevæske som hoper seg opp. Som sopp i munnen. Som nerveplager i ansiktet. Den fungerer i alt annet enn harmoni med seg selv.
Den sommerkroppen jeg skulle ønske meg, var en som kunne bære meg gjennom en hel dag uten at jeg trengte å tenke over det. Uten at jeg hver morgen må ta en vurdering på om jeg trenger medisiner for å få meg gjennom dagen. En sommerkropp jeg kunne løpe rundt på stranda med og hive ungene opp i været med. En sommerkropp som var på mitt lag.
Hvis du har en sånn sommerkropp som jeg ønsker meg, så håper jeg du setter uendelig stor pris på den. Det er på ingen måte en selvfølge.Det handler ikke om hvor mange kilo den veier, eller hvor den buler litt ut. Det handler om at den fungerer, at den er sunn og frisk og sterk nok til livet ditt. Hvis du er så heldig å ha det, er den midt i blinken for hele året egentlig. Neste år håper jeg å ha det samme.”
heiaheidi 