Den beste helgefølelsen

“Da kan jeg glede deg med at bildene ser veldig fine ut og det er ikke noen tegn til tilbakefall eller noe annet galt.”

Med omtrent de ordene fikk jeg beskjed av legen ved Nordlandssykehuset om at jeg fortsatt er kreftfri. Så mye kan en setning bety. Jeg har aldri vunnet i Lotto, men jeg tror ikke det kunne overgått lettelsen og gleden jeg følte i dag.

Den siste uka har vært litt som å leve på nåde, og det å få beskjed om at alt fortsatt går riktig vei føles så utrolig stort. Nå kan jeg slappe av og ikke bekymre meg i tre måneder til. Det var det mest sannsynlige utfallet, men det er stor forskjell på å være 100 prosent sikker og 98 prosent sikker. Jeg føler jo ikke akkurat at jeg har hatt oddsene på min side det siste året, så jeg tar absolutt ikke noe så alvorlig som CT-resultater for gitt.

Alt har vært fint i ettermiddag. Jeg har hørt på spillelista “Stayin’ alive” som vi lagde til forrige helgs “Ferdig med cellegift”-fest. Det var ikke så mange som fikk med seg musikken på festen, men jeg hadde mye moro med å lage den og hører på den stadig vekk. Den inneholder selvsagt “Stayin’ alive” og blant annet “Dog Days are over” (Florence + The Machine), “Just like heaven” (The Cure), “Himmelen” (Fjorden Baby!), “On top of the world” (Imagine Dragons), “Fuck you” (Lily Allen), “L.I.F.E.G.O.E.S.O.N” (Noah and the whale), “Don’t stop believin'” (Journey) og “I will survive” (Gloria Gaynor). Jeg smiler alltid når jeg setter på den lista.

Æ VIL BARE DANS: Tenk å ha energi til å ta et lite danseshow etter en lang uke. Ingenting å si på innsatsen.

Jeg kunne ikke engang la være å smile når ungene fant ut at de skulle ha danseshow for oss til omtrent samtlige sanger av “Markus og Martinius”. 13-åringene som kaller seg “Norges råeste tvillinger” er ikke akkurat mine favoritter, for å si det sånn. Men ingenting kan ødelegge dagen i dag, og det å kunne se ungene sine svinse rundt i ballerina-drakter og vite at jeg fortsatt er kreftfri, det er bare fantastisk.

Riktig god helg!