Av- og pålivet

Denne sommeren føles det som om alle facebook-solbilder, feriehashtager og sydensnaper kun eksisterer i en parallell virkelighet. Vi forholder oss utelukkende til den svært varierende norske sommeren og legger opp ukene etter cellegiftkurer. Sånn har det vært siden påske, og det begynner å bli veldig lenge siden. Annenhver uke er cellegiftuke, og annenhver uke er rimelig ok.

DEFINITIVT I AV-MODUS: Dette er helga i et nøtteskall.

DEFINITIVT I AV-MODUS: Dette er helga i et nøtteskall.

Det går som regel greit de dagene jeg får kur, virkningen kommer sterkest noen dager etterpå. Denne gangen slo kuren meg helt ut i dagesvis. Fra fredag ettermiddag til mandag formiddag var jeg bokstavelig talt ikke ute av huset. Jeg kom meg knapt ut av senga. Stort sett lå jeg i senga med en bok, leste et par sider og sovnet. Så våknet jeg etter en time eller to, prøvde å spise litt, leste et par sider og sovnet. Litt som filmen Groundhog day, hvor du bare våkner opp til den samme dagen hver dag og historien gjentar seg. Hver kveld når jeg la meg utmattet etter å gjøre ingenting, håpet jeg at den neste dagen skulle være bedre. Like deprimerende var det å våkne morgen etter morgen til nok en blytung dag.

Søndag var vi invitert til grilling hos noen venner, og jeg brukte egentlig dagen til å mobilisere nok krefter til å ta en dusj så jeg skulle være noenlunde anstendig. Men det å dusje tok de kreftene jeg hadde, og dermed var det bare å legge seg ned og be resten av familien dra uten meg. I sånne øyeblikk er kreftlivet virkelig nitrist. Det føles utrolig naturstridig å være 36 år og stadig måtte avlyse ting fordi jeg er sliten. Det er vondt å ikke kunne være en del av det resten av familien gjør. Jeg vet at det er midlertidig, men jeg synes det er det verste med hele sykdommen og behandlingen, at jeg stadig havner på sidelinja.

ANBEFALES: Om ikke annet fikk jeg brukt denne cellegiftrunden på å komme meg sakte, men sikkert gjennom Marte Michelets "Den største forbrytelsen". Boka lever opp til alle gode omtaler, og bør leses av alle.

ANBEFALES: Om ikke annet fikk jeg brukt denne cellegiftrunden på å komme meg sakte, men sikkert gjennom Marte Michelets “Den største forbrytelsen”. Boka lever opp til alle gode omtaler, og bør leses av alle.

Denne cellegiftrunden slo meg mer ut enn mange av de forrige. Kanskje var det kombinasjonen flytting og cellegift. Kanskje var det at jeg var litt småsyk i forkant. Kanskje er kroppen bare sliten etter ni runder og 18 uker med cellegiftkurer. I den grad jeg har gått noe i det hele tatt, har det vært mest som en zombie. Å gå rundt i cellegifttåke føles litt som å være full. Du er litt på siden av deg selv, er sløv og alt går sakte.

Denne gangen klarte jeg å unngå det sedvanlige sammenbruddet, hvor jeg føler at jeg bare er en belastning eller begrensning for resten av familien. Kanskje er det fordi jeg har vært gjennom så mange runder nå, kanskje er det fordi det begynner å nærme seg slutten.

Uansett, jeg ventet ikke forgjeves denne gangen heller, og i går begynte tåka endelig å lette. Til all lykke sammenfalt det med sol og sommerstemning. Jeg kom gjennom denne runden også.

PÅ VEI TILBAKE: Lykken over å begynne å kjenne igjen seg selv. Det smakte til og med godt med en Nordlandspils på verandaen.

PÅ VEI TILBAKE: Lykken over å begynne å kjenne igjen seg selv. Det smakte til og med godt med en Nordlandspils på verandaen.

Advertisements

10 thoughts on “Av- og pålivet

  1. Masse lykke til videre! Selv er jeg snart klar for siste FEC100 kur og skal starte med Taxol om en tre ukers tid.. Nye og spennende bivirkninger å se frem til eller forhåpentligvis ingen… Et lite glass i solen betyr mye, små drypp av gleder hele veien hjelper mye på tunge dager.

    Liked by 1 person

  2. Hei
    Har nå hatt min 3 cellegift kur. Denne gang var bivirkningene være😁men slitter mest med det å ikke orke noe.føler konstant dårlig samvitighet for familien.det hjelper veldig å lese at jeg ikke er alene om dette.du gir meg styrke Heidi😊
    Hilsen Irene

    Liked by 1 person

    • Tusen takk for fine ord, Irene!
      Du er på ingen måte alene, og dårlig samvittighet og ønsket om å være mer til stede deler du med mange. Men du, jeg eller har jo ikke noen skyld i dette, så egentlig burde vi være glade for det vi faktisk får til og ta det som en bonus, selv om det er vanskelig. Lykke til med behandling, det var godt å høre fra deg!
      Beste hilsen Heidi

      Like

  3. Hei igjen ☺ kuren ble utsatt en uke til på grunn av for dårlige prøver. Fikk lov av sykehuset å ta en tur inn på Norway cup så det gjorde jeg I går og I dag. Deilig med en forandring☺ Siden det nå er 3 uker siden siste kur er det ingen bi virkninger igjen så jeg unnet meg en kald øl noe som var helt nydelig☺ Sånne små forandringer å hyggelige øyeblikk gjør positive ting med syken og humøret. Godt å føle at man kan leve litt normalt. Trist å høre at du blei så slått ut etter siste kur. Er forbrent på at det blir tøffere for hver gang, lå flere dager en jeg pleier etter sist kur. Da er det godt å ha noen sånne fine dager å se tilbake på. Håper på kur til mandagen å trur jeg får da☺ Fortsatt Lykke til håper du får noen fine dager før neste runde☺
    Klem Elisabeth

    Liked by 1 person

    • Så bra at du nyter de gode dagene, mens du må vente på kur! Det gjør jeg også, for nå har jeg noen. 🙂 jeg synes ikke at kurene alltid er blitt verre og verre, men noen har vært verre og noen bedre. Nevropatien har definitivt blitt verre og verre, men trøttheten og mangelen på energi har gått opp og ned. Lykke til med neste kur! Håper du får mange gode øyeblikk fremover også!

      Klem fra Heidi

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s